1. Kunst som følelsesformidling (Tolstoy-tradisjonen)
- Tonje Rebecca Rosenberg
- 4. des. 2025
- 1 min lesing
Oppdatert: 27. jan.
“The activity of art is based on the fact that a man, receiving through his senses another man’s expression of feeling, is capable of experiencing the emotion which moved the man who expressed it.”
— Leo Tolstoy, What Is Art? (1898)
Med andre ord; følelser både smitter, og lærer oss noe om oss selv og andre. Kunsten er en formidling som hjelper oss i å få tak i dette.
Verk av: Japemiro, tittel: "Why?"https://www.byrosenberg.art/services-9
I estetikkens historie finnes en sterk tradisjon som definerer kunst som formidling av følelser. Den mest kjente representanten er Leo Tolstoj, som argumenterte for at kunstens kjerne ligger i at et menneske overfører sin indre følelsesmessige erfaring til et annet menneske gjennom et uttrykk. Kunst blir dermed en form for kommunikasjon hvor publikum kan oppleve den samme følelsen som kunstneren selv bar på da verket ble skapt.
Ifølge denne tilnærmingen er kunst vellykket når den skaper en delbar emosjonell opplevelse, uavhengig av teknikk, stil eller skjønnhetsidealer.
Dette perspektivet brukes ofte i humanistisk estetikk fordi det forklarer hvorfor kunst oppleves som meningsfull og universell på tvers av tid og kultur.
Verk av: Japemiro, tittel: "Grønn og blå" https://www.byrosenberg.art/services-9
Dette betyr:
Et verk er kunst når det faktisk berører andre — uavhengig av hvem som laget det.
I neste innlegg ser vi på perspektiv nr 2. Kunst som fortolkning av verden (Modernistisk tradisjon)
Kommentarer