2. Modernisme

Fra 1800–tallet og fremover oppstår idéen om kunst som:

• en måte å gripe virkeligheten på,

• en måte å tenke på,

• en måte å avdekke det sanne, skjulte eller fragmenterte.

Hvorfor oppsto modernismen?

Modernismen oppsto fordi den gamle måten å forstå verden på ikke lenger holdt. Den var et svar på dype og sammensatte endringer i samfunnet, menneskesynet og erfaringen av virkelighet.

Fotografiet gjorde etterligning overflødig

Da fotografiet ble allment tilgjengelig, mistet kunsten sin tradisjonelle rolle som virkelighetskopi.

• Et maleri trengte ikke lenger å vise hvordan noe ser ut

• Det kunne vise hvordan det oppleves

Kunstnerrollen endret seg

Kunstneren gikk fra å være:

• håndverker

  til

• undersøkende individ

Modernistiske kunstnere så seg selv som:

• søkende

• eksperimenterende

• uavhengige av akademiske regler

Prosess, eksperiment og brudd ble viktigere enn perfeksjon.

Kunstens fokus flyttet seg fra ytre likhet til indre erfaring.

Her begynner kunst å bli et eget språk som undersøker virkelighet, identitet, mening og struktur.

Dette perspektivet forklarer hvorfor kunst kan være abstrakt, fragmentert eller ikke-representerende.

Det modernistiske prosjektet kan oppsummeres slik:

Den gamle formen kan ikke romme den nye erfaringen.

Derfor oppsto:

• abstraksjon

• fragmentering

• forvrengning

• brudd med perspektiv, proporsjon og narrativ

Ikke nødvendigvis for å provosere – men for å være ærlig.

Modernismen oppsto som en reaksjon på omfattende samfunnsendringer på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Industrialisering, urbanisering, teknologisk utvikling og verdenskriger endret menneskets erfaring av verden. Tradisjonelle kunstformer ble opplevd som utilstrekkelige, og kunstnere utviklet nye uttrykk for å utforske subjektiv erfaring, fragmentering og brudd med etablerte sannheter.